Regelverk

Arbejdstilsynet reglverk

Ved arbeid på tak med fare for fall, skal arbeidstaker altid sikres fra å falle ned. Det kreves at der benyttes kollektive vernetiltak, som rekkverk eller stillads. Arbeid i høyder over 2 meter skal altid sikres med personlig fallsikring utstyr (for eksempel permanent wire løsning) eller rekkverk. Rekkverket skal være minimum 1 meter, med håndlist, knelist og fotlist, og tåle vanlig belastning etter gjeldende krav for rekkverk. Utsparing, takvinduer o.l.i arbeidsområdet skal sikres, enten med personlig fallsikring utstyr, rekkverk eller ved at de teldekkes med solide materialer som festes forsvarlig.

Hvor mye skal sikres?

Hele arbeidsområdet skal sikres. Arbejdsområdet omfatter atkomst, transprotveier, lageringsplasser og områder hvor arbeidet utføres. Den delen av arbeidsområdet som ligger mer enn 2 meter fra takkanten kan avgrenses med annet utstyr enn taksikring. Dvs. at dersom hele arbeidsområdet ligger mer enn 2 meter fra takkanten, er det tilstrekkelig å markere arbeidsområdet. Markeringen må være solid nok til å tåle vær og vind, som for eksempel et minimum 1 meter høyt gjerde. Takflater kan deles opp i mindre arbeidsområder. Arbeidsområdet kan avgrenses som tidligere beskrevet. Taksikring avsluttes da enten2 meter inn på taket eller 2 meter forbi makeringen.

Midlertidig arbeid

Ved servise av utstyr eller lingende arbeid tilates det at det benyttes personlig fallsikringsutstyr som eneste sikring, men for at arbeidet skal kunnes betegnes som midlertidig må alle følgende kriterier oppfylles:
· At arbeidet bare innbærer inspetsjon, mindre reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid.
· At det ikke er oppføring av nybygg, tilbygg eller påbygg og.
· At totalt arbeidsomfang ikke overstiger 4 timerverk.
· At det fremgår av risikovurderingen at arbeidet kan utføres på en trygg og sikker måte.

Bruk av personlig fallsikringsutstyr

Alt personlig fallsikringsutstyr skal være i henhold til gjeldende standarder. En forutsetning for å kunne benytte personlig fallsikringsutstyr er at det finnes eller at det kan monteres forankringspunkt på taket. Forankringspunkt, beregnet for en person, skal tåle en belastning på 1000 kg.(og et vilkålig forankringspunkt skal tåle min.1500kg) forholdene vedrørende fallsikringsanordning skal fremkomme av risikovurdering.

 

For mere information hva er arbeid i høyden tryk her

Arbeidstilsynet  nye reglverk pr.01.01.16

Endringene bygger videre på sekvenstankegangen i arbeidsmiljøforskriftene. Kravene til risikovurdering, opplæring, planlegging og tiltak følger stegene i arbeidet og derfor kommer i denne rekkefølgen i kapitlet.

Kapittel 17 er oppbygd på samme måte som de andre kapitlene i forskrift om utførelse av arbeid.

Det er utarbeidet kommentarer til bestemmelsene som vil publiseres nært ikrafttredelse. Kommentarene vil si noe om hvordan den aktuelle bestemmelsen skal forstås og vil være et viktig verktøy i anvendelsen.

Det er utarbeidet en parallelloppstilling som viser sammenhengen mellom nytt og gjeldende regelverk.

Risikovurdering – § 17-1

Det blir en egen bestemmelse om risikovurdering hvor dagens risikovurderingsbestemmelser i kapittel 17 samles til én bestemmelse. Dette er i tråd med sekvensoppbyggingen i arbeidsmiljøforskriftene. Bestemmelsen stiller krav til hva arbeidsgivers risikovurdering særlig skal ta hensyn til. Der regelverket stiller detaljerte krav, vil måten resultatet skal oppnås på langt på vei være beskrevet i bestemmelsen.  I de tilfeller regelverket stiller funksjonskrav, står arbeidsgiver friere i hvordan virksomheten skal oppfylle kravene. I disse tilfellene kan valg av oppfyllelsesmåte baseres i større grad på en risikovurdering enn de tilfeller hvor det foreligger en detaljert regulering.

I denne bestemmelsen presiseres det at kollektiv fallsikring skal benyttes fremfor personlig fallsikringsutstyr (§ 17-1 andre ledd bokstav a). Dette innebærer en viktig presisering av tidligere begrep og er i tråd med Arbeidstilsynets praksis.

Opplæringskrav – §§ 17-2 – 17-5

Den endringen som blir størst er opplæringskravene. Dagens bestemmelse om opplæring av stillasbygger (§ 17-2) gjelder for stillaser med høyeste stillasgulv over 5 meter. For lavere stillaser gjelder det gjennomgående opplæringskravet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1. Arbeidstilsynet har erfart at det skjer en del ulykker også under 5 meter – opplæringskravet får derfor anvendelse fra 2 meter. Dette vil innebære en innstramming i forhold til dagens opplæringsbestemmelse.

Det blir tre nye opplæringsbestemmelser som regulerer opplæring avhengig av høyde på øverste stillasgulv og stillasets kompleksitet. Opplæringen i de laveste høydene underlegges en mindre omfattende opplæring enn bygging av stillas som er høyere. Dette gjelder både for omfanget og timeantallet for teoretisk opplæring, praktisk øvelse og etterfølgende praksis. Tanken er at det stilles strengere krav mht. timeantall og innhold jo høyere stillaset er.

Alle som skal bygge stillas med øverste stillasgulv over 2 meter skal gjennomgå opplæring som medfører at arbeidstaker blir i stand til å vurdere stillasmaterialets tilstand og behov for vedlikehold, jf. § 17-2. Bestemmelsen nevner særlig råte, korrosjon og sprekker, da Arbeidstilsynet erfarer at det har vært en del ulykker knyttet til dårlig vedlikehold og kontroll av stillasmateriale, særlig stillasgulv i tre. Endringene er således viktige for å kunne bedre sikkerheten gjennom at stillasmontører skal få bedre kunnskap om vedlikehold.

Opplæringen for alle som skal bygge stillaser over to meter skal ha øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr.

Skal det bygges stillas med øverste stillasgulv fra 5 eller 9 meter, kommer hhv. §§ 17-3 eller 17-4 til anvendelse, i tillegg til § 17-2 (fra 2 meter), se § 17-3 tredje ledd og § 17-4 andre ledd.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at §§ 17-2 og 17-3 gjelder montering, demontering, endring og kontroll av stillas i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning. I § 17-4 første ledd andre punktum fremgår det at opplæring i henhold til bestemmelse «gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde». Begrunnelsen er at dette vil kreve styrke- og stabilitetsberegninger, noe som inngår i opplæringen etter § 17-4.

Gjeldende opplæringsbestemmelse inneholder krav om 72 timer praktisk øvelse og 6 mnd. praksis i en virksomhet som bruker stillas i arbeidet. Arbeidstilsynet mener at ordlyden i bestemmelsen er noe vag og ordlyden i den nye § 17-4, som gjelder stillas fra 9 meter, endres for å sikre at arbeidstakerne får relevant praksis i å montere, bruke og endre stillaser, og ikke kun har praksis «i en virksomhet som bruker stillas i arbeidet». Paragraf 17-4 tredje ledd bestemmer derfor at «arbeidsgiver skal påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder».

Det blir ingen overgangsordning, noe som betyr at kravene gjelder fullt ut fra 1. januar 2016. Dagens opplæringskrav i § 17-4 ligger nært opptil gjeldende opplæringskrav og det er derfor naturlig at arbeidstakere som har dagens opplæring i utgangspunktet ikke trenger å starte helt på nytt. Arbeidsgiver må vurdere om det er noe i § 17-4 som må gjennomgås for de som har dagens opplæring. For arbeidstakerne som ikke har dagens opplæring, må arbeidsgiver sørge for at disse får opplæring iht. §§ 17-2 til 17-4.

Opplæringskravene i §§ 17-2 til 17-4 gjelder montering, demontering, endring og kontroll av stillas. Krav til opplæring av bruker av stillas omfattes av § 17-5.

Bestemmelser knyttet til montering, bruk og demontering samles i ny § 17-8. Bestemmelsen er en presisering og videreføring av en rekke av dagens bestemmelser. Andre ledd bestemmer at en kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Denne kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset. En gjennomgang av denne veiledningen skal inngå som en del av opplæringen til brukere av stillaset, se § 17-5.

Kontroll av stillas – § 17-9

Det vil stilles krav til at stillaset skal kontrolleres før bruk av en kvalifisert person. En arbeidstaker som har hatt opplæring i tråd med opplæringsbestemmelsene er å anse som en kvalifisert person ift. den opplæring vedkommende har fått. Så lenge stillaset er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom. Stillaset skal alltid kontrolleres etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer.

Det stilles også krav om skriftlig rapport for kontroll av stillas, se § 17-10. Bestemmelsen angir hva rapporten som et minimum skal inneholde av opplysninger.

Skilting av stillas – § 17-11

Det stilles krav til at alle stillaser skal ha skilting. Bestemmelsen angir hvilke opplysninger skiltet skal inneholde.

Usikret avstand mellom stillas og vegg – § 17-14

Det presiseres i § 17-14 andre ledd at usikret avstand mellom stillas og vegg ikke skal overstige 0,30 meter. Dette er en nødvendig presisering da det i praksis har oppstått uklarheter av hva som ligger i «0,3 meter», slik det står i dagens bestemmelse.

Forankring av stillaser § 17-18

Dagens krav om at forankringer skal tåle minimum 80 kg belastning erstattes med krav om at forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de er beregnet for. Arbeidstilsynet er av den oppfatning at et krav om forankringer skal tåle minimum 80kg vil kunne innebære en skjult sikkerhetsrisiko. Ved montering av forankringer som tåler en gitt belastning vil forankringens tåleevne uansett avhenge av hva forankringen er festet i. Endringene innebærer derfor at det alltid kreves en eller flere prøvinger for å avdekke om forankringene, sammen med den konstruksjon stillaset skal forankres til, tåler de belastninger det er beregnet for. En sikkerhetsfaktor på 20 % (1,2) ved prøving er i tråd med praksis i Europa.

Forsvarlig atkomst til tak – § 17-19

Det stilles krav til forsvarlig atkomst til tak i de tilfeller øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, se § 17-19 andre ledd. Dette inntas for å redusere risiko for ulykker ved adkomst til og fra tak, eksempelvis ved at arbeidstakerne blir nødt til å hoppe ned fra taket på stillaset.

Arbeidstilsynet erfarer at dette har resultert i ulykker, herunder dødsulykker. Det vil bemerkes i kommentaren til bestemmelsen at atkomst til tak fortrinnsvis skal utføres som trapp.

Sikring av stige – § 17-21

Det stilles krav til at anliggende stiger skal sikres før bruk, uansett høyde, se § 17-21 femte ledd. Dagens bestemmelse stiller krav om sikring av anliggende stiger over fem meter. Arbeid på anliggende stige anses som risikoutsatt arbeid og av sikkerhetsmessige grunner stilles det derfor krav til sikring uansett høyde på stigen.

Bruk av fallsele og sikkerhetsbelte – § 17-25

Det inntas en presisering av funksjonene og begrensningene ved bruk av fallsele og sikkerhetsbelte. Dette skal ikke innebære en materiell endring, men Arbeidstilsynet mener det er viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom utstyr som skal forhindre fall fra høyde og utstyr som skal fange opp et eventuelt fall.

Fallsikring handler om at komme hjem til familien.